Kjenner du til plikter og førstehjelp ved trafikkulykker? Dette må du vite

Kommer du først til en trafikkulykke, har du tre plikter etter vegtrafikkloven § 12: stanse, hjelpe de skadde og varsle. Dette gjelder alle som er «innblandet» i uhellet – men hjelpeplikten gjelder også deg som bare kommer kjørende forbi og ser at noen trenger hjelp. Å stikke av fra et ulykkessted med personskade er straffbart.

Dette er ikke bare jus du må pugge til teoriprøven. Ved alvorlige skader er de første minuttene ofte avgjørende – lenge før ambulansen rekker frem. Frie luftveier, stans av store blødninger og hjerte-lungeredning (HLR) er enkle tiltak som redder liv hvert eneste år.

I denne guiden går vi gjennom pliktene dine steg for steg: hvordan du sikrer ulykkesstedet, hvem du ringer, og hvordan du utfører førstehjelp riktig. Dette er også klassisk eksamensstoff – spørsmål om plikter ved trafikkuhell dukker opp på nesten hver eneste teoriprøve.

Hvilke plikter har du ved en trafikkulykke?

Vegtrafikkloven § 12 er tydelig: Enhver som er innblandet i et trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade. Du skal også delta i tiltak som uhellet gir grunn til, for eksempel å sikre stedet og varsle andre trafikanter. Stanseplikten gjelder selv om du selv er uskadd og mener du ikke har skyld i ulykken.

Har ulykken ført til død eller personskade, skal politiet varsles med en gang. Ved rene materielle skader holder det normalt at de involverte utveksler navn og adresse på stedet – men har du skadet en parkert bil eller annen eiendom uten at eieren er til stede, plikter du å melde fra til eier eller politi snarest mulig. Å legge igjen en lapp med kontaktinfo er både lovpålagt og god folkeskikk.

Husk også: Kjøretøy som er involvert i en ulykke med personskade, skal som hovedregel ikke flyttes før politiet har sett stedet – med mindre de står farlig til eller sperrer for utrykning.

Først på ulykkesstedet: sikre, varsle, hjelpe

Rekkefølgen er viktig, og den spørres det ofte om på teoriprøven: Først sikrer du skadestedet, så varsler du, og deretter gir du førstehjelp. Grunnen er enkel – en ny påkjørsel kan gjøre én skadd til tre, deg inkludert.

Slik sikrer du stedet: Sett på nødblink før du stanser, og parker bilen din i god avstand slik at utrykningskjøretøy kommer frem. Ta på refleksvest før du går ut – den skal ligge lett tilgjengelig i kupeen, ikke i bagasjerommet. Sett ut varseltrekanten langt nok unna til at andre rekker å bremse: rundt 100 meter i tettbygd strøk kan holde, men på landevei og motorvei bør den stå 150–250 meter fra ulykken, gjerne før en bakketopp eller sving. I mørket kan du la billysene lyse opp skadestedet.

Er dere flere på stedet, fordel oppgavene: én dirigerer trafikken, én ringer 113, én starter førstehjelp. Er du alene, gjør du det i nettopp den rekkefølgen.

Hvem ringer du – 110, 112 eller 113?

De tre nødnumrene må du kunne i søvne: 110 er brann, 112 er politi og 113 er ambulanse. Ved personskade ringer du 113. Nødsentralene snakker sammen, så du trenger ikke ringe alle tre – operatøren varsler politi og brannvesen ved behov.

Når du ringer: Si hvor du er (vei, kjøreretning, nærmeste avkjøring eller stedsnavn), hva som har skjedd, hvor mange som er skadd og om noen er bevisstløse eller ikke puster. Ikke legg på før operatøren sier det er greit – du kan få livsviktig veiledning i førstehjelp mens du venter på ambulansen. Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen og er verdt å ha installert.

Førstehjelp ved trafikkulykker: de første minuttene

Start med å skaffe oversikt: Hvor mange er skadd? Snakk til dem – den som svarer deg, puster og har frie luftveier. Prioriter alltid de stille. En som skriker har luft i lungene; en som er helt taus kan være bevisstløs med blokkerte luftveier.

Sjekk bevissthet ved å snakke høyt og riste forsiktig i skuldrene. Reagerer ikke personen, åpner du luftveiene ved å bøye hodet lett bakover og løfte haken frem. Se, lytt og kjenn etter pust i inntil ti sekunder. Puster personen normalt, legger du vedkommende i stabilt sideleie slik at tunge og oppkast ikke blokkerer luftveiene, og overvåker pusten til hjelpen kommer.

Store blødninger stanser du med direkte trykk mot såret – bruk det du har, en jakke eller et skjerf om du mangler bandasje. Skadde blir raskt nedkjølt, også om sommeren, så legg et teppe eller en jakke over og under dem hvis mulig. Motorsyklister skal beholde hjelmen på med mindre de ikke puster – da må den forsiktig av for at du skal kunne gi HLR.

HLR steg for steg: 30 kompresjoner, 2 innblåsinger

Puster ikke personen normalt, ringer du 113 (om det ikke alt er gjort), setter telefonen på høyttaler og starter hjerte-lungeredning:

1. Plasser hendene midt på brystkassen og trykk 5–6 cm ned, 30 ganger, i en takt på 100–120 trykk i minuttet. Det kan knake i ribbein – fortsett likevel, det er bedre enn alternativet. 2. Gi to innblåsinger: klem igjen nesen, dekk munnen med din og blås til brystkassen hever seg. 3. Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger uten pause til ambulansen overtar, personen begynner å puste normalt, eller du er helt utmattet. Er dere flere, bytt på annethvert minutt – god HLR er tungt arbeid.

Vanlige feil – på ulykkesstedet og på teoriprøven

Den vanligste feilen i virkeligheten er å ikke gjøre noe i det hele tatt, av frykt for å gjøre noe galt. Husk: Det eneste som er galt, er å la være. Andre klassikere er å løpe rett ut i veien uten å sikre stedet, å flytte hardt skadde unødvendig (fare for nakke- og ryggskader) og å glemme å varsle 113 fordi «noen andre sikkert har ringt».

På teoriprøven går mange i disse fellene: å blande nødnumrene, å tro at stanseplikten bare gjelder den som har skyld i ulykken, å svare feil rekkefølge (førstehjelp før sikring), og å tro at biler alltid skal flyttes ut av veien ved personskade. Spørsmålene i Testen.no-appen er skrevet av tidligere fagansvarlig hos Statens vegvesen – mannen som skrev spørsmålene til den offisielle teoriprøven – så du øver på nøyaktig de formuleringene og fellene du møter på eksamen.

Dette må du kunne til teoriprøven

Kort oppsummert bør du ha disse punktene helt inne: stanse- og hjelpeplikten i vegtrafikkloven § 12, varslingsplikten til politiet ved personskade, rekkefølgen sikre–varsle–hjelpe, avstand for varseltrekant, nødnumrene, stabilt sideleie og HLR med 30:2. Førstehjelp inngår også i trafikalt grunnkurs nettopp fordi ferske sjåfører ofte er først på ulykkesstedet.

Sitter du fast på et scenario – for eksempel når du kan flytte en bil før politiet kommer? Testen AI, vår egen norske trafikk-AI, forklarer og drøfter regelen med deg til du faktisk forstår den. I motsetning til ChatGPT, som kan hallusinere om norske regler, er den bygget for norsk trafikkopplæring.

Ofte stilte spørsmål

Har jeg plikt til å stoppe ved en trafikkulykke? Ja. Er du innblandet i uhellet, skal du straks stanse og hjelpe – uansett skyld. Kommer du forbi et ulykkessted der noen trenger hjelp, har du også hjelpeplikt. Å forlate stedet ved personskade er straffbart.

Hvilket nødnummer ringer jeg ved en trafikkulykke? Ring 113 (ambulanse) ved personskade. Nødsentralen varsler politi (112) og brannvesen (110) ved behov, så du trenger bare ett anrop.

Hvor langt unna skal varseltrekanten stå? Langt nok til at andre rekker å stanse: som tommelfingerregel minst 100 meter i tettbygd strøk og 150–250 meter på landevei og motorvei. Plasser den før svinger og bakketopper.

Når skal politiet varsles etter en ulykke? Alltid ved død eller personskade. Ved rene materielle skader holder det normalt å utveksle navn og adresse – men skader du en parkert bil eller annen eiendom uten at eieren er der, må du melde fra til eier eller politi.

Hvor mange kompresjoner og innblåsinger gir jeg ved HLR? 30 brystkompresjoner (5–6 cm dype, 100–120 i minuttet) etterfulgt av 2 innblåsinger. Gjenta til hjelpen overtar eller personen puster normalt.

Kan jeg få trøbbel hvis jeg gjør feil under førstehjelpen? Nei. Ingen i Norge straffes for å ha forsøkt å hjelpe etter beste evne. Det du derimot kan straffes for, er å la være å stanse og hjelpe.

Vil du være trygg på plikter og førstehjelp – og alt annet på teoriprøven? I Testen.no-appen øver du på 5 000+ spørsmål med bilder fra Statens vegvesen selv, får statistikk som viser hva du må trene mer på, og kan få alle spørsmål lest opp. Over 50 000 elever har tatt mer enn én million tester i appen, og de fleste er klare på 7–14 dager. Du får 3 dager gratis, uten trekk og uten binding – og fullfører du kurset, har du beståttgaranti: bestå, eller få pengene tilbake.